Suzukimetoden

Dr Shinichi Suzuki

Japansk fiolinist og musikkpedagog (1898 – 1998) som utviklet Suzuki-pedagogikken, også kalt morsmålsmetoden. 

Den japanske fiolinisten Shinichi Suzuki (1898 – 1998) tok pedagogisk utgangspunkt i at alle barn er født med talenter og potensialer, men at det kreves en stimulerende oppvekst for at egenskapene skal utvikles. Det er viktig at barnet stimuleres tidlig, og at det får et positivt forhold til kunnskap.

Barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Barnet lærer å snakke ved å lytte til og etterligne de voksnes språk. Barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese, gjennom repetisjon og lytting. På samme måte lærer barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon ved å nettopp lytte til musikk, hver dag.

Suzuki kalte selv sin musikkpedagogikk for morsmålsmetoden. Barnet vil i begynnelsen lære musikk via lytting og ikke være bundet av et noter. Senere vil barnet bruke notene i større grad etter hvert som det blir eldre.

Det musikalske repertoaret som brukes i metodikken er barnesanger, klassisk musikk og en del folkemusikk - hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden. Det finnes egne Suzuki-notebøker for de fleste instrumenter. Bøkene inneholder musikkstykker i en rekkefølge som er nøye utvalgt for en naturlig progresjon i vanskelighetsgrad og ferdigheter som øves inn.  

Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken, og på den måten innøves repertoar og memoreringsevne. Ofte lærer eldre elever seg flere stemmer til de samme stykkene, som gjør at yngre og eldre elever kan spille flerstemt og på den måten inspirere hverandre. Et kjent repertoar  gjør også at suzuki-elever fra ulike steder enkelt kan spille sammen - da de har kjenskap til det samme repertoaret. 

Suzukimetoden krever engasjement fra foresatte, særlig når barna er små. I begynnelsen får foresatte et eget kurs der de lærer seg å spille på instrumentet før barna begynner på undervisning. Senere er foresatte aktive både i form av praktiske gjøremål, tilstedeværelse i timene og som en oppmuntrende støtte i utøvelsen av instrumentet. På denne måten engasjerer musikken hele familien. 

Suzukimetoden blir brukt i de fleste land. Den er utarbeidet for alle strykeinstrumenter, piano, sang, tverfløyte, harpe, gitar, mandolin, trombone, trompet, tuba, fransk horn og orgel.

Les mer om suzukimetoden på hjemmesiden til Norsk Suzukiforbund, en paraplyorganisasjon for orkester, foreninger, lærere og støttespillere i Norge.